Mer om indeksene for fagfolk

Helseindeksene bygger på en grundig vitenskapelig dokumentasjon som avklarer om det eksisterer en årsakssammenheng mellom eksponering og risiko for sykdom. Seriøse anbefalinger om levevaner bygger aldri på resultater fra en enkeltstudie men på en total vurdering av mange forskjellige typer studier. Kravene til vitenskapelig dokumentasjon som ligger til grunn for næringsstoffanbefalinger og kostråd er under utvikling og gjøres stadig mer presise og eksplisitte.

Det faglige grunnlaget

”Food, Nutrition and the Prevention of Cancer Rapporten ”Food, Nutrition and the Prevention of Cancer: a global perspective” fra 2007 er særdeles viktig mht å definere slike kriteriene. Rapporten ble laget på oppdrag av den amerikanske og den britiske kreftforeningen (World Cancer Research Fund (WCRF) med støtte fra WHO, FAO og store helseorganisasjoner. Arbeidsgruppen vurderte tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter eksponering av næringsstoffer og matvarer til kreftrisiko, og utarbeidet kostråd for å redusere kreftrisiko. For hver matvaregruppe og hver enkelt kreftsykdom konkluderer arbeidsgruppen forskningsmessig status ved å angi en av fire nivåer. Kostrådene fra WHO ”Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases” fra 2003 bygger i stor grad på de samme prinsipper. Det samme gjør også de gjeldende nordiske og norske næringsstoffanbefalinger. Metodologien som benyttes som grunnlag for kostanbefalingene bygger på metodene utviklet av ”The Cochrane Collaboration” og ”The NHS Centre for Reviews and Dissemination” (NHS CRD). Metodene som benyttes i WCRF 2007 skiller seg imidlertid på viktige områder fra disse fra disse.

Randomiserte kontrollerte studier

For rapporter utarbeidet av Cochrane eller NHS CRD er hovedspørsmålet vanligvis om en intervensjon har signifikant effekt. I slikt arbeidet er det generelt akseptert at man benytter et hierarkisk system for dokumentasjon hvor randomiserte kontrollerte intervensjoner (randomised controlled trials, RCT) tillegges mer vekt enn f. eks. observasjonelle studier fordi RCT påvirkes i mindre grad av feilkilder.

I sammenheng med generelle kostanbefalinger er det imidlertid innebygde egenskaper og praktiske problemer som gjør at RTC ikke er den beste kilde for dokumentasjon. Mange kroniske sykdommer utvikles sakte over lang tid, for eksempel 10-20 år, og kan påvirkes av forskjellige faktorer i miljøet som kosthold, fysisk aktivitet og røyking i løpet av denne tiden. Sykdomsutviklingen er ofte ikke en sekvensiell lineær prosess, og det er ikke praktisk mulig å gjennomføre en studie som dekker mer enn bare en begrenset sekvens av dette. De fleste kroniske folkesykdommer påvirkes også i stor grad av mange forskjellige miljøfaktorer i et komplisert samspill, og det er ikke praktisk mulig å kontrollere dette samspillet over tilstrekkelig lang tid. I mange RCT og andre kliniske studier er målet å demonstrere effekt, eller fravær av effekt av en intervensjon. Ved å benytte en spesiell behandling tester man om dette resulterer i en signifikant effekt på helse til forskjell fra en kontrollgruppe. En eventuell signifikant effekt trenger imidlertid ikke nødvendigvis bety at intervensjonen er en vanlig årsak til en viss sykdom i en befolkning. Man kan tenke seg at det er en signifikant effekt av for eksempel et mikronæringsstoff på blodkolesterol, men det betyr ikke nødvendigvis at et høyt blodkolesterol i en befolkning for en stor del skyldes lavt inntak av dette mikronæringsstoffet.

En helhetlig vurdering

Kostanbefalinger bør være knyttet til spørsmålet om etiologi, hvor man søker å identifisere kostens eller ernæringens rolle i utbredelsen av folkesykdommer. Kausalitet i en slik sammenheng må bygge på forskjellige typer dokumentasjon (evidens) fra en rekkes studier, som observasjonelle studier, randomiserte kontrollerte intervensjoner, og andre kliniske og eksperimentelle mekanistiske studier. Summen av denne typen publiserte og kvalitetsvurderte studier vil danne grunnlaget for vurderinger om kausalitet etter metodologi beskrevet av Bradford Hill, Rothman og andre. Metodologien som ligger til grunn for kostanbefalinger er derfor inkluderende og benytter i større grad alle typer relevant kunnskap, i motsetning til et mer hierarkisk system som for eksempel benyttes for å vurdere effekter av legemidler.

En stor og omfattende forskning er nødvendig før en sammenheng kan karakteriseres som ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig”. Hvis en sammenheng mellom eksponering og risiko tilfredsstiller kravene til ”Overbevisende” eller ”Sannsynlig” gis det næringsstoffanbefalinger og kostråd. Hvis sammenhengen beskrives ved noen av de andre kategoriene er vurderingen at man ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gå råd og anbefalinger.

Ikke permanent plassering i kategorier

Plassering i kategorier er ikke permanent men reflekterer den til en hver tid gjeldende forskningsstatus. Ideelt sett vil alle sammenhenger mellom kosthold og helse til slutt kunne karakteriseres ved en av de øverste kategoriene (overbevisende dokumentasjon for redusert eller økt sykdomsrisiko), eller den nederste kategorien (kausal sammenheng usannsynlig). Sammenhenger som kan karakteriseres av en av disse kategoriene vil med stor sannsynlighet være stabile over tid siden det kreves mye dokumentasjon for å komme i disse kategoriene. Sammenhenger som kan karakteriseres av de andre kategoriene vil imidlertid kunne endres raskere, alt etter det nye forskningsresultater tilsier.

I arbeidet med å utvikle helseindekser har Bioindex så langt som mulig benyttet samme prinsipper og metoder som det som ble brukt i WCRF 2007 og av WHO 2003. Viktige systematiske litteraturgjennomganger, konsensusrapporter og publikasjoner som det er blitt stor vekt på finner du på her (link til side med referanser)

Ernæringsforskning representerer et av de mest aktive internasjonale medisinske forskningsområdene. Indeksene må derfor forankres og reflektere den til enhver tid etablerte status innen ernæringsforskningen. Indeksene vil oppdateres med jevne mellomrom når ny vitenskapelig dokumentasjon tilsier dette.

Inklusjon av risikofaktorer i helseindeksene

Algoritmene for helseindeksene bygger på systematisk litteraturgjennomgang ved hjelp av Pubmed, rapporter og konsensusuttalelser. For inklusjon av risikofaktor har det så langt som mulig vært benyttet kriterier som tilsvarer ”overbevisende dokumentasjon” eller ”sannsynlig dokumentasjon” som beskrevet over.

Prinsipp for beregning av risk score

Prinsippene for beregning av risk score bygger i stor grad på ”Harvard Cancer Risk Index” systemet, se følgende referanser (link til side med referanser)


Referanser

Viktige referanser som er benyttet i utviklingen av indeksene:

  • WHO Technical Report Series 916. Diet, Nutrition and the prevention of chronic diseaes.  (2003)
  • World Cancer Research Fund. Food, nutrition, physical activity and the prevention of cancer: a global perspective. Washington DC: AICR, 2007.
  • Colditz GA, Atwood KA, Emmons K, Monson RR, Willett WC, Trichopoulos D, Hunter DJ. Risk Index Working Group, Harvard Center for Cancer Prevention. Cancer Causes Control. 2000;11(6):477-88.
  • Kim DJ, Rockhill B, Colditz GA. Validation of the Harvard Cancer Risk Index: a prediction tool for individual cancer risk. J Clin Epidemiol. 2004;57(4):332-40.
  • Nordic Nutrition Recommendations 2004 – Integratin nutrition and physical activity. Nord 2004; 13, Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2005.
  • Appel LJ, Brands MW, Daniels SR, Karanja N, Elmer PJ, Sacks FM; American Heart Association. Dietary approaches to prevent and treat hypertension: a scientific statement from the American Heart Association.Hypertension. 2006;47(2):296-308.
  • Lichtenstein AH, Appel LJ, Brands M, Carnethon M, Daniels S, Franch HA, Franklin B, Kris-Etherton P, Harris WS, Howard B, Karanja N, Lefevre M, Rudel L, Sacks F, Van Horn L, Winston M, Wylie-Rosett J. Diet and lifestyle recommendations revision 2006: a scientific statement from the American Heart Association Nutrition Committee.Circulation. 2006;114(1):82-96.
  • Kushi LH, Byers T, Doyle C, Bandera EV, McCullough M, McTiernan A, Gansler T, Andrews KS, Thun MJ; American Cancer Society Guidelines on Nutrition and Physical Activity for cancer prevention: reducing the risk of cancer with healthy food choices and physical activity.CA Cancer J Clin. 2006;56(5):254-81;
  • American Diabetes Association, Bantle JP, Wylie-Rosett J, Albright AL, Apovian CM, Clark NG, Franz MJ, Hoogwerf BJ, Lichtenstein AH, Mayer-Davis E, Mooradian AD, Wheeler ML. Nutrition recommendations and interventions for diabetes: a position statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care. 2008;31 Suppl 1:S61-78
  • Kris-Etherton PM, Innis S, Ammerican Dietetic Assocition, Dietitians of Canada. Position of the American Dietetic Association and Dietitians of Canada: dietary fatty acids. J Am Diet Assoc. 2007;107(9):1599-611.
  • Harris WS.The omega-3 index as a risk factor for coronary heart disease. Am J Clin Nutr. 2008 ;87(6):1997S-2002S.

 

Copyright (C) 2008 Bioindex AS. All rights reserved. www.bioindex.no